tirsdag 14. mai 2013

Det som gjemmes i snø, kommer frem i tø...

Slagordet "elsk deg selv" er jo en hit. Du skal selvsagt elske deg selv og fremfor alt omfavne det du ser i speilet til enhver tid. En sjeldent god overlevelsesstrategi gjennom de lange vintermånedene. Når du er blå, lodden  og kan gjemme deg i 4 lag med bobletøy og ull.

Men når vi med høye kneløft går inn i mai og solen begynner å varme, er du fortsatt blå. Og lodden. Problemet med mai er bare at ullsokkene og de heldekkende strikkegenserene (Takk Maria Skappel ) sakte men sikkert må gi vika for tynnere stoffer og bare tær. Problemet er at også nevte tær er blå. Og lodne.

Det er da du på alvor nokså bekymret begynner å lure på hva for overraskelser som skjuler seg under den øvrige bekledningen, som du snedig har klart å overse under parollen "elsk deg selv" (fokuser på blikkontakt i speilet og ignorer det blå og loddne) gjennom det siste halvåret. 



I ditt stille sinn begynner du å lure på om det går å vokse tær, hvor mye legg det er fysisk mulig å miste ved å flasse uten å begynne å ta inn vann, hvorfor tåneglene har en slik artig skrue, hvorfor rompa dekker hele den superhotte stringtrusen (alvorlig talt, var jeg høy når jeg kjøpte den?) og hvordan i all verden du skal bli kvitt solskillet på høyde med dobbelhake nr. 3 som du dro på deg i påsken..


Du står nå der med store runde øyne og stirrer på speilet. Der inne bor den figuren.Likt en overvintret bjørn som med stablende steg raver gjennom skogen og skremmer vannet av alt i sin vei. For du har helt åpenbart ligget i mentalt hi i vinter. Du kan umulig ha hatt fysisk kontakt med et annet levende vesen, og hvis du har hatt det. Hvorfor i huleste har vedkommende lat dette passere? 

Er h*n klar over at det ligger en ukes hardt arbeid med alt fra hekksaks til vinkelsliper og motorolje foran,  når den trøtte bjørnen skal få vårpussen etter skippertaksprinsippet?



Jeg lurer på om alle står som meg en plutselig random morgen om våren, og plutselig ser på denne skapelsen i speilet. Med nye øyne. Åpne øyne. Og stryker med skrekkblandet og fascinert fryd over diverse myke dotter som plutselig ikke har noen praktisk funksjon lenger (det er KALDT i Norge om vinteren! ) og skjønner at det var relativt bortkastet å kaste bort en hundrings på p-piller de siste månedene... For denne borgen er fysisk omulig å innta, med feller, snarer og synkehull rundt hver sving og mellom hver krok...



Nei jippi. Det er 17 mai på fredag. Det betyr bare legger, sommerkjole, myk hud, skinnende flagrende hår og familibilder. Hvilket betyr at jeg kommer til å bruke kvelden på å sette opp en slagplan med punktsystem, finne frem det jeg trenger i verkstedet og gå løs. Det ligger an til noen travle dager. Med blod, tårer, svette og et par sekker spesialavfall...







God vår! All in!