"The best things in life are free..."

Jeg har ikke så mange duppeditter. Min laptop er fra forrige århundrade, og en gave fra en god venn som ellers ville begravd den for flere år siden. Den funker. Eller den funker innimellom. Hvis man snakker pent til den, styker den ømt over harddisken. Og blåser i vifta hvert 5:e minutt og bygger den opp med 4 telysholdere på bordet. Og stikker inn en liten tannpirker i hullet lamme kontakten...

Klok av skade bør man stille inn "auto-draft/save" på hvert 30 sek. For den er litt som en dame. Følg med nå! Du trykker på feil knapp EN gang, og hele greia slår seg av. Og den bruker en drøy halvtime på å starte opp igjen... Hvis du er så heldig at du ikke får "bluescreen" og fullstendig vranglås resten av kvelden. Får du spørsmål om å "starte opp i sikkerhetsmodus", gå for det!!!! Det tar litt tid, bildet dykker litt motvillig opp til slutt, ser litt merkelig ut, men du får ofte jobben gjort til slutt. Du bør uansett med jevne mellomrom kjenne etter på undersiden om hele greia begynner å gå for varm, og da eventuelt blåse litt i vifta for å forlenge brukstiden du har til rådighet noe.  Før den tar kvelden med noe som kan minne om hodepine...  Det kan også fungere å fjerne den fra fanget og tippe den over på rygg på en flat yta for å gi luftehullene fullt gjennomtrekk...

Poenget, er at det gir en litt sær tilfredstillhet å få liv i sine vel brukte ting og at man ikke må ha de nyeste og dyreste for å med et fornøyt smil få jobben gjort. La oss kalle det ting med sjel. Eller sjarm hvis du vil. (Eller bare kall dama vrang og ta deg en øl og se på fotball i steden...)

Som her om kvelden når jeg fant en tyvekroning i sofaen, hvor jeg lå blakk som en kirkeråtte dagen før lønning og lurte på om den som fant på uttrykket "de beste tingene i livet er gratis" var høy????

Gratis?!?!

Man kan stikke på picnic, men da må jeg jo ha med mat? Jeg sjekket med Kiwi, men mat kostet fortsatt penger.

Man kan reise til en venninne. Det pøsregner og T-banen har begynt med det noe uheldige fenomenet kontrollører. De tar cash. Men også plastkort. Men den strenge mannen i banken har lært meg at det er lureri. Plastikpenger er også penger...

Hva med å krype opp i sofakroken med kjæresten å se på tv? Nei, sant det. Han befinner seg 141 mil unna... Full av pågangsmot løfter jeg telefonrøret! Men SAS spurte meg om et kortnummer. Jeg ga den hyggelige damen nummeret til mitt gratis lånekort på biblioteket. Vel, jeg sitter fortsatt i Oslo...

Man kan gå på museet. Med tanke på hvor gamle ting de samler på der inne burde jeg jo strengt tatt få betalt for å stikke snuten innenfor de støvete dørene. Til min store overraskelse snakker vi har tresiffrede beløp. Til den prisen burde de i det minste kaste med noen grillpølser, et par kuli og en allergipille. Men snerpa bak glasset sto på sitt...

Vel, tilbake til tyvekroningen jeg fant i sofaen.

Lykkelig hoppet jeg i bilen, freste avgårde til IKEA på bensindampen og med en illsint rød lampe i dashbordet, for å kjøpe meg gardinstangen Irja til kr. 15,-
Jeg plukket med meg en liten gul plastikkblomst til 5 kroner i tillegg og stilte meg i en halvtimes kø for å bytte min fine gardinstang med tilhørende blomst mot den nå klamme tyvekroningen jeg ruget stolt på i hånden.

Jeg så nok litt ut som en trippende 5-åring som skal kjøpe is selv for første gang der jeg sto, for mannen i kassen stoppet opp, lente seg mot kassamaskinen og smilte bredt før han med en mantelbevegelse kastet tyvekroningen opp i luften og ga den en liten tupp i rævva før den landet pent i kassaskuffen. Den smilende kassamannen trøkk bestemt fast hva som kan være dagens korteste kvittering i hånden min, og forklarte at det ofte ble tatt kontroller av folk som kjøpt "mistenkelig lite" og at jeg jo ikke måtte komme i trøbbel. Jeg som skulle henge opp gardiner og alt!

Jeg brettet pent og pyntelig kvitteringen og puttet den i lommen. Klar for å stå til svars for sivilkledde deep-deep-undercover-security-IKEA-agents med bikkjer, gummihåndsker og menende blikk. Den gangen ei. Og takk for det.

Hjem å få gardinstang på plass og andektig tre på to limegrønne, skrynklete gardiner fra bunn av en flytteeske. Bare for å resten av kvelden stolt sitte å se på underverket. Jeg kan love at ikke en Mingvase ville gitt meg mer lykke i sjelen der og da. Min gardinstang! Med MINE møllkuleduftende og skrynklete gardiner. I mitt vindu!

Konklusjonen er at de beste små tingene i livet sjelden er gratis, men trenger ikke å koste mange kronene.

En gardinstang til 15 kroner, en sårt ønsket og godt innlest god bok med klissete sider på loppis, en stein med pålimte øyne og garnhår rett fra barnehagen ...eller en hjemmemekket viltgryte på et teppe i hagen.

Lykke i en ung frøknas sjel!

/Lykkeliten

The devil wears reality...

Sommeren er helt fantastisk! Herlig sol, varme kvelder i parken, lyse kvelder og lange netter. Fantastisk!!!

Før ferien og under ferien. Når ferien er over er jeg ferdig med sommeren. Da vil jeg ha høst.

Plustelig blir jeg småpanisk av å være klam, solen stikker i øyene og vepsen er utrolig nærgående og kosete plutselig. Småstein i sandalene, en merkelig solskille på tvers av halsen som jeg ikke aner hvor kommer fra og en skulder som bare ikke gidder å slutte å flasse... Og hvis jeg ikke får lov å bruke singlet på jobben så dreper jeg snart noen! Det er varmt!!!

For to måneder siden var alt nevnt over pur lykke! Alt var kos og forventninger til en slik sommer som man alltid drømmer om før den setter inn. En dagdrøm i et slikt litt gult lys hvor alt går litt saktere, alle ler med alle tennene og kaster hodet bakover samtidig som det flyr fugler og andre passende detaljer i bakgrunnen. Alle lyder er litt dovne og alle gatemusikanter spiller plutselig gitar isteden for trekkspill...

Ferie kommer, ferie tar slutt. Hverdagen tar ved igjen. Når alt er over er de siste nedslitte restene av sommeren bortkastet.

Nei, gi meg nå vind, gule blader, ettermiddagssol, frostrøyk om morgenen og strikket lue som ramler ned i øyene. Kvelder i sofakroken foran peisen med en tykk bok, kaffe som lukter kanel, tykke sokker og alt for lang t-shirt. Turer i en gulrød utmark med kakao i thermosen og Mariusgenseren som klamrer seg rundt kroppen. For siden det bare er August ser jeg selvsagt høsten i et slikt gult lys hvor alt går litt saktere, alle ler med alle tennene og kaster hodet bakover samtidig som det flyr trekkfugler og andre passende detaljer i bakgrunnen. Alle lyder er litt dovne og gatemusikerne spiller chello isteden for trekkspill...

Vinteren har jeg foreløpig ingen barnslig romantisk forestilling eller dagdrømmer om, men der kommer isteden julen inn i bildet. Den vakre, hvite julen med alle de lykkelige og smilende barna, den gode maten, snøfnugg på størrelse med småfly som sakte daler ned og alle stearinlysene... Kun lykkelige mennesker, ingen nære-dødenopplevelser i matbutikken, julegavejakt fra helvette, sludd og datakrasj på jobb lille julaften.

Og så våren da... *rørt* Våren...Vann som porler, bare asfaltflekker, drypping fra takene... Ingen blå stumper etter uventede isflekker når de høyhelte skoene er blitt introdusert for tidlig, bikkjekalde morgener og rådyr som driter på trappen...

Så egentlig elsker jeg alle årstidene, så lenge jeg befinner meg et par måneder i forkant av dem...
Og i min egen lille naive boble av urokkelig barnetro...

Jeg er en håpløs dagdrømmer som synes virkeligheten er kjip når den skal drive å være så...virkelig!
Nei, la meg nå bare dagdrømme, og ikke forstyrr meg når jeg sitter å stirrer ut i tomme luften med et fjernt smil om leppene. Jeg driter i om telefonen ringer. Ta en beskjed! Jeg er lykkelig og opptatt for helvette!

Vi slår et slag for den vakre verden som befinner seg inni mitt hode, og inviterer heller folk inn dit enn meg ut i den virkelige verden. For den er ikke alltid like vakker. Og den gule sneen skyldes sjelden et mykt filter i photoshop, men kommer fra tissen på en full mann...

God sensommer, og gled dere heller med meg enn å finn frem tvangstrøyen for jeg har det mest sannsynelig bedre enn mange av dere realister...;)

/Høst-Åsa